Spanske og Norske lovavvik du bør vite om

Norge og Spania har en rekke likheter når det kommer til reglementet rundt iGaming, men det er også noen helt klare avvik man bør vite om. Den største forskjellen man kan oppdage når man sammenligner de to landenes regelverk er de forskjellige retningene de har valgt å ta når det kommer til nettspill. Spania har valgt å åpne opp markedet sitt for utenlandske spillselskaper ved utstedelsen av lisenser, mens Norge på motsatt side forsøker å blokkere utenlandske selskaper fra det Norske markedet.

Reguleringsmyndigheter i Spania og Norge

En av de største likhetene de to forskjellige landene har er et sterkt lotteritilsyn. I Spania har Direccion General De Ordenacion Del Juego myndighet til å utstede lisenser for selskaper som ønsker å tilby sine spill til det Spanske markedet. På lik linje som Direccion General De Ordenacion Del Juego har Norge Lotteritilsynet, men de har i motsetning til sine spanske likemenn beholdt monopolet på odds og gambling i Norge.

Dette har skapt store kontraster hvor hoteller og turisme i Spania har blomstret etter hvert som nye spillselskaper har blitt tildelt lisenser og entret det Spanske markedet. Utenlandske selskaper som har fått tildelt Spanske lisenser har fått mulighet til å tilby sine spill til spanjoler og dette har økt antall investeringer og sponsoravtaler mot det Spanske markedet.

Urealisert potensiale

Det Spanske spillmarkedet er fortsatt dominert av fysiske spill og kasinoer, mens så lite som 13% av markedet er tildelt de utenlandske nettkasinoene. Dette gjør at det er et enormt potensialt for spillselskapene om de klarer få spanjolene til å spille nettcasino og dermed tiltrekke seg spillerne som vanligvis benytter tradisjonelle spillebuler. Aktørene vil entre markedet med lovlige lisenser og tilby spill som er langt mer innovative enn det de tradisjonelle aktørene har tilbudt sine spillere.

Det er forventet at veksten i det Spanske markedet vil fortsette å øke med 20% omsetning årlig og mobilspill vil få en stadig økt andel av totale spill. Dette er en av de største forskjellene mellom det Norske og Spanske spillmarkedet. I Norge har Norsk Tipping et monopol på lovlig spill, men utenlandske aktører har fortsatt en markedsandel på hele 60% av omsetningen i det Norske spillmarkedet.

Dette har gjort at Spanske spillere får stadig mer innovative løsninger, mens de Norske i liten grad kan benytte de samme godene. Der de kan fokusere på innovasjon i det Spanske markedet er det nødt til å bruke langt mer midler på å omgå et utdatert regelverk i Norge. Dette begrenser tilbudet norske spillere kan nyte samtidig som staten går glipp av hele 468 millioner NOK i årlig skatteinntekt fra selskapene.

Lov 13/2011

Det store vendepunktet i Spania kom når myndighetene fikk gjennom Lov 13/2011. De åpnet da opp for at andre aktører enn det statlige lotteriselskapet skulle få tilgang til å tilby pengespill i det Spanske markedet. Det er fortsatt på lik linje med Norge kun det statlige lotteriselskapet som får lov å tilby nasjonale lotteri, men utenlandske aktører kunne nå søke om lisens for å tilby forskjellige kasinospill til Spanske spillere så lenge de etablerte et selvstendig selskap i Spania.

Norge på den andre siden har gitt fullmakt til Lotteritilsynet for å begrense utenlandske spillselskaper i Norge. Dette har de i nyere tid gjort ved å forby banker og kredittkort i å overføre penger til utenlandske selskaper og dermed gjort det langt vanskeligere for Norske spillere å overføre penger til nettspill. Dette har gjort det langt mer risikabelt for Norske spillere å fritt velge sitt foretrukne selskap og nødvendigheten for å finne alternative betalingsløsninger for å unngå forbudet.

Sammendrag av de viktigste punktene

Det er en rekke mindre avvik fra Norske og Spanske regler når det kommer til nettspill, men de største og mest distinktive forskjellene er retningene lokale spillmyndigheter har valgt ovenfor utenlandske spilleaktører. Der Spanske myndigheter har løsnet opp det statlige monopolet og funnet forsvarlige løsninger for utstedelse av lisenser slik at de kan sørge for kvalitet og innovasjon ovenfor spanske spillere, har Norske lotterimyndigheter i den motsatte enden forsøkt å beholde det statlige monopolet når det kommer til pengespill. Dette har gjort at mange spillere finner alternative løsninger for å unngå forbudet og tar stadig høyere risiko for å spille hos utenlandske aktører. Hele 60% av det Norske spillmarkedet er tildelt utenlandske selskaper og de omsetter for hele 2,49 milliarder kroner i det Norske markedet. Dette er et utmerket eksempel på at Norge burde følge den Spanske modellen for å ikke gå glipp av potensielle fordeler og inntekter både for spillere og statskassen.